Dette blir tema for årets nærmiljøkonferanse på Ellingsrud, som er velforeningens måte å ta opp aktuelle temaer. Det har i årenes løp vært mye fokus på barn og unge i vårt nabolag. Det er på høy tid å rette søkelyset mot den andre enden av livsløpet, og temaet er blitt godt mottatt.
Jeg sitter i mentorgruppa i velforeningens styre, sammen med flere på min alder. Vi diskuterte begrepet «gammel» vs «eldre» eller «seniorer». Det satte i gang noen tanker, som også henger sammen med grunnen til at jeg i sin tid begynte å skrive blogg. Jeg var nysgjerrig på hva denne siste fasen av livet ville romme, for meg og andre i samme aldersgruppe.
Når er vi «gamle»? Hva assosieres med å «bli gammel»? I mine ører følger lett adjektiver som skrøpelig, syk, i behov av omsorgstjenester i kjølvannet. Jeg ville helst hatt «eldre» i overskriften. For meg rommer det et langt større spekter – fra vi blir pensjonister til vi med økende alder og ulik helse blir stadig mer hjelpetrengende. Det kan være et løp på flere tiår, som i stor grad handler om varierende livskvalitet.
Jeg spurte ChatGPT, og fikk et ganske nyansert svar som samstemte godt med min oppfatning: Gammel: Et mer absolutt og ladet ord. Det peker gjerne på høy alder i seg selv, og kan noen ganger assosieres med skrøpelighet, nedgang eller «ferdighet». Eldre: Et mer relativt og nøytralt ord. Det sier at noen/noe har høyere alder sammenlignet med noe annet, uten nødvendigvis å vektlegge svekkelse. I dagligtalen kan «gammel» oppfattes som negativt eller stigmatiserende når det brukes om mennesker, fordi det kan implisere svakhet, «utdatert» eller «sliten». «Eldre» brukes ofte som et mer høflig, verdinøytralt og inkluderende uttrykk – særlig i offentlige dokumenter, helsevesen, politikk og media.
«Du er ikke eldre enn du føler deg», er et gammelt uttrykk. Forskning viser at mange føler seg yngre enn det fødselsattesten sier. I HUNT-studien, der 4536 eldre ble spurt om hvor gamle de følte seg, var svaret i snitt 7 år yngre enn kronologisk alder. For meg idag ville det vært 68, mens jeg er 75. Men det sies også at opplevelsen av alder er situasjonsavhengig. Har man influensa eller betennelse i kroppen, kan man kjenne seg ganske gammel – og skrøpeligheten titter fram, selv om det er forbigående.
Subjektiv alder kan påvirke fysisk og psykisk helse
– på godt og vondt
En ny tysk studie viser at subjektiv alder blir stadig lavere, og at det kan bety at folk holder seg friskere og er mer aktive lenger. I så fall kan det være uttrykk for bedre folkehelse, noe som kan redusere behovet for helsetjenester og øke deltakelsen i samfunnet, sier professor og forskningssjef Geir Selbæk i den refererte artikkelen i forskning.no.
– Samtidig er ikke lav subjektiv alder alltid en fordel. Noen kan undervurdere helsefarer og ta større risiko. Det ble tydelig under Covid-19-pandemien, der personer med lav subjektiv alder i større grad ignorerte smittevernrådene, legger han til. Andre studier har vist at de som føler seg yngre enn sin kronologiske alder oftere rapporterer om høyere livskvalitet og mindre psykiske plager.
– En lav subjektiv alder kan bidra til en mer positiv selvoppfatning og økt optimisme, noe som igjen kan styrke den psykiske helsen, sier Selbæk. – Men forskning viser at det ikke er nok bare å føle seg ung. Det må også følges opp med en sunn livsstil og gode helsevalg.
Gode helsevalg – hva er det? og hvordan får vi det til?
Jeg var tidligere i høst med på et seminar på Kulturhuset der temaet var «Helsefremmende stedsutvikling». Det inspirerte til å snakke videre om «helsefremmende nabolag» i den prosessen vi er i her på Ellingsrud. Helse starter i mors liv og er viktig helt til vi ånder ut. Helse belaster offentlige budsjetter, som stadig krymper. Psykisk helse har seilt opp som stadig viktigere. Ulikhet i helse er et tema som går igjen i rapporter om «den delte byen», blant annet belyst i Groruddalen Miljøforums rapporter, som har avstedkommet flere artikler i Akers avis, der GM blant annet etterlyser noen som vil være med å jobbe for endringer.
Ja, jeg vil være med å jobbe for endringer. Jeg vil at vi i «Sammen for Ellingsrud» løfter fram helse, på linje med sosial og miljømessig bærekraft. Jeg vil at vi i planlegging av innhold i det nye nabolagshuset tenker helsefremmende aktiviteter, både mentalt og fysisk. Det er begrenset hva vi kan gjøre med levekårsforskjeller, men vi kan kanskje bidra til å bøte på forskjellene ved å lage lavterskel tilbud som inkluderer alle i vårt nærmiljø, enten det er ombruk eller helsefremmende aktiviteter. Folkehelse angår absolutt alle – og vår bydel har gode, gratis tilbud som mange ikke vet om.
Vi trenger samarbeid med bydelens ulike tjenester. For å få vite mer om hvordan bydelen tenker om folkehelse på delbydelsnivå, sendte jeg en epost til bydelsoverlegen, som har overtatt ansvaret for folkehelse etter at folkehelsekoordinatorstillingen forsvant. Jeg ble bedt om å beskrive hvilke temaer jeg ønsket å ta opp. I skrivende stund har jeg ikke fått svar, men håper det kommer.
I forbindelse med planlegging av nærmiljøkonferansen om å bli gammel på Ellingsrud, har jeg hatt som oppgave å kontakte flere aktører, blant annet seniorveileder i bydelen. Det førte til en lang og inspirerende samtale, med utsikter til samarbeid framover.
Må vi bli «grå pantere» for å bli hørt?
Som en del av programmet på nærmiljøkonferansen er det foreslått å lansere «Ellingsruds grå pantere». Igjen spurte jeg ChatGPT – hva er egentlig historien bak «Grå pantere»? Her er svaret – og det blir spennende å høre hva konferansen kommer til. Hvordan er det å bli gammel/eldre/senior på Ellingsrud – hva trengs – og hvordan får vi det til, sammen, i vårt nabolag? Må vi bli sinte eldreaktivister for å bli hørt?
«Begrepet «Grå pantere» har sin opprinnelse i det politiske og sosiale landskapet, og det refererer til eldre mennesker som er aktive og engasjerte i samfunnsdebatten – ofte i spørsmål som angår deres egen aldersgruppe, som pensjon, helsevesen, eldreomsorg og rettigheter for eldre.
Opprinnelse:
- USA på 1970-tallet: Uttrykket «Gray Panthers» ble først brukt i USA i 1970, da en kvinne ved navn Maggie Kuhn startet en aktivistgruppe for eldre. Hun var blitt tvunget til å pensjonere seg ved 65-årsalderen og reagerte sterkt mot aldersdiskriminering. Hun startet bevegelsen Gray Panthers, som kjempet for eldre rettigheter, sosial rettferdighet og intergenerasjonell solidaritet.
- Navnet Gray Panthers var inspirert av samtidige radikale bevegelser, som Black Panthers (som kjempet for afroamerikanske rettigheter), og navnet skulle signalisere styrke og kampvilje – og bryte med stereotypien om eldre som passive og svake.
Grå pantere i en norsk kontekst:
- I Norge har ikke «Grå pantere» vært en organisert bevegelse på samme måte som i USA, men begrepet har likevel blitt brukt i media og samfunnsdebatt for å beskrive eldre som er politisk engasjerte og som tar til orde for sine rettigheter.
- I noen tilfeller brukes det også litt humoristisk eller ironisk, for å beskrive pensjonister som er uvanlig aktive og kampvillige, spesielt i samfunnsspørsmål.
Typiske kjennetegn ved «Grå pantere»:
- De er eldre, gjerne pensjonister.
- De er politisk og/eller sosialt engasjerte.
- De protesterer mot aldersdiskriminering og kjemper for velferdsordninger.
- De kan være aktive i organisasjoner, aksjoner eller politiske partier.
- De ønsker å være en synlig og tydelig stemme i samfunnsdebatten.
I dag:
Selv om selve navnet «Gray Panthers» ikke er like kjent eller aktivt som på 1970- og 1980-tallet, lever ideen videre gjennom mange eldreorganisasjoner og enkeltpersoner som kjemper for eldres rettigheter og påvirkning i samfunnet.» (gjengitt fra ChatGPT)
Jeg er i utgangspunktet noe ambivalent.. Grå pantere ser sinna ut. Det er mye jeg opprøres over, spesielt klima og krig. Jeg er medlem av flere organisasjoner som kanaliserer frustrasjon og kamp for disse temaene – Besteforeldrenes klimaaksjon, Extinction Rebellion, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og Nei til atomvåpen. Jeg er kanskje ikke sint nok på vegne av eldre til å tenke at vi trenger en egen forening til kamp for denne aldersgruppa, som egentlig har levd gode liv (de fleste av oss) og har det vi trenger, unntatt kanskje helse? I disse nedskjæringstider kan det være at vi trenger å mobilisere for å bevare de gode helseforebyggende tilbudene bydelen har?
Bildet øverst er fra utetrening i regi av Alna friskliv og mestring – et gratis, helårs treningstilbud for alle som vil, uten påmelding, bare å møte opp. Vi trener i Verdensparken på Furuset og på gressbanen ved Lindeberg. Om sommeren er det også trening på en idrettsbane bak Tveita senter. Jeg har spurt Ellingsrud idrettslag om vi kan lage et lignende utetreningstilbud en gang i uka også på Ellingsrud. Dette er så lavterskel som det går an, og mine vondter er iallfall blitt redusert som følge av et par års deltakelse. Et fantastisk tilbud til alle voksne som vil ta vare på helsa, anbefales på det varmeste! Alna friskliv har også innetrening i grupper, og er instruktører for seniorsentrenes treningstilbud.
Nå starter en gruppe «Sterk og stødig» for fallforebygging på Furuset seniorsenter, bare et t-banestopp unna. Denne drives av frivillige under veiledning av Alna frisklivs fysioterapeuter.
På Ellingsrud har vi gratis yoga for voksne og barn i Prosjektlokalet, også et godt tilbud til seniorer. I høst skal Anne Grete Orlien ha en kursrekke om psykisk helse. Bydelen har også tilbud om rask psykisk helsehjelp. I det hele tatt finnes det mengder av tilbud, men jeg er redd mange ikke finner fram til dem.
Her er lenke til Oslo kommunes tilbud i Helseveiviseren, der du kan klikke på alder, behov og bydel, så får du se alle tilbudene. Jeg garanterer at du blir overrasket, og kanskje ganske overveldet!