Tanker om hva som er et godt liv.. Noen viktige ingredienser for meg:
- Helse
- Tid med familie og venner
- Engasjement i livet rundt – nabolag, politikk
- Rom for stillhet og refleksjon
- Turer i skauen
- Gode bøker til inspirasjon
Hvorfor helse først? Det handler nok om at helsa er en grunnleggende forutsetning for overskudd til mye av det andre. Hvis helsa skranter, tar det mye plass, både fysisk og mentalt. Nå henger disse momentene nøye sammen, og utfyller hverandre. Turer i skauen gir rom for stillhet og refleksjon, gode bøker likeså, og samvær med venner og familie. Alt dette gir næring til engasjement utover det helt nære, og utadrettet engasjement kan gi overskudd til familie og venner.
Det må være en balanse. Disse balansepunktene er et stadig strev. For tida synes jeg det balanserer ganske bra, men det kan fort tippe. Da blir engasjementet plikter, MÅ-ting, det er lett å surne litt. Jeg nyter å ha det som nå, at det kjennes passe mye, at ikke utadretta engasjement går på bekostning av nære relasjoner. Det må være plass til små og store, smått og stort.
Jeg er sånn skrudd sammen at jeg kan tenne lett på ideer. Og ideer forplikter. Hvis det ikke er nok ressurser til å følge opp, blir det tungt. Men jeg dras lett opp igjen i møte med andre engasjerte sjeler. Denne helgen har vi hatt besøk av vårt yngste barnebarn. Det har vært lekent og morsomt. Ville vært slitsomt over lang tid, men i passe porsjoner er det gull. Jeg smiler lett når jeg tenker på henne. Så mye liv og energi – men så, plutselig, er det stopp. Da tipper hun for en sytråd.
Det er kanskje sånn vi er innerst inne, med en viss kvote energi, som kan brukes til det er tomt, så må det fylles på, gjenopplades. Natta er god å ha, så søvnen er viktig. Hvis det blir så mye i hodet at nettene må brukes, er det ikke bærekraftig. Reminder to self..
Bildet er av mitt nye treningsprogram, for styrke og balanse i ben og ankler. Jeg har et svakt punkt i høyre fot etter en skade for et par år siden. I tillegg til polynevropati. Og osteoporose. Noe skal man ha, jeg er forsåvidt glad jeg ikke har fått kreft eller demens enda, det har herjet min familie, så genene er nok ikke de aller beste. Et besøk på NEMUS Lørenskog, etter anbefaling fra fastlegen min, ga et lite treningsprogram, som samtidig kan minne om BALANSE i alle livets fasetter. Jeg synes det allerede er bedring å spore. Takk for helsevesen og gode hjelpere! Det kostet 950 for en time med en flink fysioterapeut, resten må jeg gjøre sjøl. Trening et par ganger i uka i regi av bydelen hjelper også.