Skogen hører uten å sladre

Gro Dahle rundet av ei hel ukes “Lunsj og lyrikk med klimablikk”. Fargerik føde for dovne sanser som skal våkne etter pandemidvalen. – Vi må finne gode språklige metaforer for å påvirke når det gjelder klima og natur, var hennes klare melding.

Uka har vært en variert klimalyrisk meny. Høres det, hmm… litt rart ut? Forbinder du klima med lyrikk? Ikke det? Da skulle du vært der sammen med Gro Dahle – et fyrverkeri av en skrivepedagog og forfatter. Og de andre som bidro gjennom Besteforeldrenes klimaaksjon sitt etterhvert tradisjonsrike, årlige arrangement på Bikuben, Det norske teatret.

Språklige metaforer for klima og natur

Gro Dahle lærer bort språklige metaforer til bruk i miljøkampen

Gro Dahle fikk forsamlingen med på å skape språklige metaforer på klima og natur. Vi skulle bruke alle sanser – se for oss, smake, høre, besjele, personifisere..
Få med deg Ivan Chetwynds gode oppsummering av seansen med Gro her – og ikke minst det ferdige diktet om skogen:

Språklige metaforer: Sidsel Mørcks miljødikt

Sidsel Mørcks dikt fra 70-tallet og framover gjorde et sterkt inntrykk. Lest av Jannick Bonnevie og nydelig akkompagnert på saksofon av Rudi, som har delt sin historie her i bloggen tidligere. Her er en oppsummering av denne lyrikklunsjen fra BKAs nettside:
Blå er vår eneste himmel | besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk (besteforeldreaksjonen.no)

Utvalgte dikt av Sidsel Mørck i boka “til stede” var til salgs under arrangementet. Ivar Havnevik skriver i innledningen til boka: “Mennesket har en gåtefull dobbeltrolle i virkeligheten – vi er både del av naturen og fiender av den.” Her er ett av diktene i boka:

Giftene
Bare som irritabel kløe
ytterst i forstanden
er tanken på giftene.
For hvis jeg erkjente
at de forgifter luften
mens vi puster
at de forgifter vannet
mens vi drikker
at de forgifter maten
mens vi spiser
– hvis jeg erkjente –
ville jeg male helvetespøler i svovelgult
over reklameplakatene
ville jeg henge lik av fisk og fugl
i trafikkskiltene
ville jeg stanse mennesker i hast og si:
Ja det haster
men retningen er feil
vi må løpe mot
dem som dreper hinsides alle lover.
Mordere som de er
medmordere som vi er.
Men bare ytterst i forstanden
irriterer tanken.
Ennå er den ikke smerte.

—–

Nå er den tanken blitt smerte.

Rudi bringer lyd til språklige metaforer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *