Jeg forbinder ingenting med Brattlikollen, annet enn navnet til en tidligere statsminister, stille og klok, som kanskje har bodd der? Turfølget husket at Abid Raja skrev om Brattlikollen i boka “Min skyld”, forøvrig svært lesverdig.
Men vi startet altså dagsturen fra Brattlikollen tbane forleden. Med stolpejakt som pådriver. Først mellom blokker, vellykket renoverte trolig 50-tallsboliger. Videre under tbaneskinnene opp i nærskogen. Fine stier på kryss og tvers opp til Ryen varde – et gammelt vardebrenningssted. Her spiste vi nista vår, og hilste på et tre. Jeg måtte skrive et vers om dette treet før vi gikk videre. Dagens tekst i sommerskrivekurset mitt, inspirert av et tre og en TV-serie😅
Vår sommerferie er uten hytte. Vi trives med å gå. Det er fint å gå i egen nærskog men også mye hjertelig gjenkjennelse i andres nærskoger. Og nabolag. Levd liv å kjenne på hjertepulsen og ane hva som betyr noe for de som bor her. Møte noen av dem underveis og veksle ord.
I denne nærskogen traff vi noen som drev med frisbeegolf. Hele familien var med og kunne delta. “En folkesport”,sa de. Vi tenkte på barnebarna, dette må prøves!
Ute av skogen gikk veien videre over de enorme Ekebergslettene der gresset trimmes for å huse horder av fotballspillende unger hvert år. Tenk at vi tar oss plass til det i byen.
Et hyggelig gjensyn med EKT besøksgård, som vi har besøkt med barn og barnebarn gjennom ulike aldere, men ikke med siste på stammen. Denne vandringen hadde vært fin også med barn, kanskje litt lang, men mye å se underveis. Som disse små kalvene. Spise en is. Spille et slag minigolf. Et lokalt EKT kunne vi fått på Ellingsrud gård og ridesenter som er til salgs!
Kvinneskulpturparken var utskjelt og er blitt en skatt. Vi så skulpturene litt på avstand denne gangen før vi vandret siste biten ned til byen, med et skrik. Litt slitne hoppet vi på en trikk bort til Bjørvika, der turfølget plutselig spør: “Skal vi ta et bad?” Så hoppet vi av trikken og tok strake veien til bryggene bak Munch. Det beste med bad er ny energi!
Her er et utvalg bilder fra turen. Driver og lærer bruk av bildegalleri i bloggen. Den kræsja ved første forsøk, men lot seg gjenopprette med kjøp av utvidet lagringskapasitet.
Krongletreet
Idag traff jeg et
krongletre!
Stammen var skeiv
greinene sprikte i alle retninger
krona var tett
hele treet var et virvar
og røttene krøkte seg fast.
Treet skilte seg ut fra
streitingtrærne rundt
de med rette stammer
sparsomt med greiner
tynne i toppen
og lite rotfeste.
Hvis treet kunne snakke –
hva ville det fortalt om livet?
Jeg døpte det Zombie-Lars.
Hvis du ikke har hørt om Zombie-Lars anbefaler jeg sterkt å sjekke ut denne ungdomsserien på NRK. Mektig godt laget om utenforskap, vennskap og solidaritet! Vår favorittserie denne sommeren, anbefales for store og små.
