Det startet med et skrivekurs. Da fikk jeg lyst til å skrive korte refleksjoner om hvordan livet arter seg i den fasen jeg går inn i nå, fra 70+. Der har jeg jo aldri vært før – og jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan det kan bli! Det finnes mange forestillinger og teorier om aldring, men hvordan blir det for meg? Jeg har skrevet mye dagbok gjennom livet, mest i vanskelige perioder, der dagboka har vært en nyttig og forståelsesfull samtalepartner. Jeg har lært mange gode metoder for å håndtere livets utfordringer og samlet en bra verktøykasse, som jeg har brukt både på meg selv og i undervisning til pasienter i jobben min som sosionom i et rehabiliteringsteam på sykehus. Nå snakkes det om “eldrebølgen”, som om vi var en tsunami som vil velte inn over samfunnet.
Kan en blogg bli et sted å følge utviklingen i eget liv, få innspill fra andre i lignende situasjon, ta tilbudene som finnes nærmere i øyesyn og kanskje tenke litt nye tanker? Slik blant annet en svensk sosiolog og forsker Lars Tornstam har gjort med sin teori om gerotranscendens, eller positiv aldring som han også kaller det.
Det blir en reise, en prosess, dag for dag, uke for uke, i et uvisst antall år. Jeg er spent på hvordan det blir i det som psykolog Anna Helle Valle har kalt “Siste kapittel”: “Det er da vi har akkumulert en masse erfaring og har en lang historie. De siste kapitlene er veldig viktige i enhver historie.”
Bli gjerne med på reisen og del dine refleksjoner eller historier om hva som gir et levelig liv i eldre år, eventuelt på veien dit.