Jeg har delt historien om “Jesus, julenissen og jula” på min facebook-side, med ønske om god jul til mine venner og bekjente der. Interessant å se på responsen. Ikke like stor som ved deling av turinnlegg og på egen bursdag. Midt på treet vil jeg si. Mest tankevekkende å se hvem som faktisk hadde lest historien, og som la igjen en kommentar om den. Det var jo historien jeg gjerne ville at folk skulle få med som julehilsen. Jeg tror endel av mine venner fra politiske miljøer har litt vanskelig for å svelge mirakler og kanskje får et lite anfall av “høydeskrekk” når Jesus og engler nevnes.
Mitt forhold til Gud og Jesus og engler er av det mer alternative slaget. Jeg var utmeldt av statskirka fra 70-tallet til 2006, begrunnet i kirkas antikvariske kvinnesyn og manglende politiske stillingtagen i viktige spørsmål. Etterhvert, og ikke minst etter bekjentskap med Ellingsrud kirke og prestene der, har jeg opplevd en økende takhøyde i statskirka. Det betyr mye for meg at kvinnelige prester og homofili nå er en selvfølge og at kirka har tatt klare standpunkter i klima- og miljøspørsmål. Da vi skulle gifte oss i 2006, meldte jeg meg inn igjen. Det ble kirkebryllup, en fin ramme syntes vi begge. Jeg føler ikke noen tilknytning til kirkelige ritualer, liker best stille kirkerom og å kunne være i direkte kommunikasjon med det store Altet, der jeg føler meg som en del av noe større. Alle ordene forstyrrer kontakten med det høyere, som jeg opplever er mest tilgjengelig i naturen og i stille kirkerom, men også i meditasjon.
En kuriositet er at jeg etter utmelding av statskirka meldte meg inn i Humanetisk forbund. Der erfarte jeg like lite takhøyde, dog i en annen retning, de var nærmest allergiske overfor nyreligiøse bevegelser og brukte mye energi på å snakke ned slike, og mindre på å formidle toleranse, som jeg trodde skulle være essensen i deres budskap. Jeg meldte meg fort ut igjen. Dette var i en periode da jeg deltok jevnlig i meditasjonsgrupper, retreater osv.
Jeg forlot det alternative miljøet også etter noen år, men meditasjonspraksis og kreative tilnærminger til livet som jeg lærte der har jeg tatt med videre og verdsetter høyt. Herfra har jeg mine erfaringer med at det er mye vi ikke helt forstår, men som iblant oppleves sannere enn den såkalte virkeligheten. Over senga mi henger et skilt der det står: “Be realistic – expect a miracle”. For meg representerer det en optimistisk innstilling – og noen mystiske erfaringer.