Det gikk litt fort en morgen, da Tommy (min hjemlige brukerstøtte og teknisk ansvarlige) sa: – “Kan du ikke legge ut lenken til bloggen på facebook? Vil bare se hvordan det fungerer.” Så da skrev jeg en liten snutt om mitt nye prosjekt. Utover dagen kjentes det litt skummelt – ble selvbevisst på en annen måte om hva jeg skriver og for hvem. Den lille “styggen på ryggen” meldte seg: hva vil andre si og mene? hva om det jeg skriver vurderes som “ikke bra nok”? Den lille stemmen er godt kjent. Men den vil jeg iallfall ikke drasse med inn i denne delen av livet. Det får være grenser! Så hermed erklærer jeg min “styggen på ryggen” for død, fred være med han. Det får bli som det blir. Og kommentarene har jo bare vært positive og oppmuntrende. Ideene strømmer på, det er så mye å kunne skrive om. 29 stikkord skriblet ned bare idag, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne! Men først en tur i skauen – til fots på vakkert beintråkka sti som snor seg som et sosialt bånd oppover til Utsikten. Fint å ha mange turkamerater selv om vi ikke går i flokk! Idag var det rent vårstemning!
Så rett du gjorde.
Akkurat det du skriver om er det du som vet mest om og som kan skrive best om. Så får andre ha sine egne meninger og eventuelt skrive sine egne blogger. Jeg blir inspirert av det du skriver og lar fort egne tanker fly.
Takk, det er spot on. Det er mine erfaringer som skal deles her. Og noen andres. Veldig glad for å høre at du inspireres og får tankene i flyt, og at du forteller meg det! Ha en fin søndag, og sjekk gjerne dagens innlegg, det ble for meg en god reminder om betydningen av musikk.