Altså, vi står opp halv sju hver morgen, leser aviser, spiser frokost, drikker kaffe. Morgenrutina er ikke så ulik arbeidslivets. Men idag. På vei til byen litt over sju! Merkelig. Her kryper arbeidsmaurene ut av alle tuer, myldrer inn på tbanen. Hver på sitt sete. Stille.
Jeg skal på røntgen idag. Røntgen? Hvordan var nå det? Av eller på med klær? Det er lenge siden sist, bortsett fra tannlegen.
Jeg har skrevet om vondter før. Noen nye vondter har meldt seg. Da jeg endelig fikk somlet meg til fastlegen, trodde hun hofteartrose. Smaker på ordet. Høres ganske aldrende. Kjenner på en del av kroppen som er litt ukjent for sansene. Det var en gang en plagsom bekkenløsning etter fødselen. Nå er det tid for å hilse på hofta igjen.
Googler så klart. Spør en fysio jeg kjenner. Hva hjelper? Sykling, elsykling, trening i varmtvannsbasseng er noen av hennes tips. Men først skal det kartlegges nærmere.
Det er veldig vanlig sier folk. Forteller om kjente som har skifta hofte og det var null stress. Hmm.
Prøver å “lytte innover” som Audun Myskja anbefaler. Kroppen sier gå i skauen. På myke stier. Byturer og trasking på flat vei er ikke noe å trakte etter.
Og jeg som hadde tenkt å gå pilgrimsleden.