Jeg har en hel eske med bøker om aldring i kjelleren, pensum fra masterstudiet i rehabilitering. Den er nå hentet opp. En av bøkene er en tykk koloss av en bibel om temaet, Theories of Aging. Det er understrekninger i den, tydelig lest i, men som mye man har lest av pensum gjennom tidene huskes ikke stort. På side 669 er et par sider viet svensken Lars Tornstam, som med sin teori om gerotranscendens omtales som en kritiker og utfordrer av det eksisterende paradigmet om aldring. Kanskje derfor jeg likte han.
Litt seigt stoff dette, på engelsk og svensk. Blir ikke veldig inspirert, det må spises i små porsjoner. Et norsk tidsskrift fenger meg mer, der skriver Svein O. Daatland: “Aldring framstår som en provokasjon for det moderne mennesket. Vi har fått makt over materien, men alderen rår vi ikke over, og angsten for å brytes ned forsøkes skjult ved forakt. Det pumpes jern og løftes rynker, kosmetisk kirurgi er en vekstbransje. Vi skifter karosseri, men er det egentlig gnisten innenfor vi er misfornøyd med?” spør han. Tidsskriftet ser ikke ut til å eksistere lenger, men Daatland har skrevet en lang rekke bøker, blant annet “Aldring som provokasjon”, Fagbokforlaget, 2008.
Det finnes kilometre med stoff om aldring.. Trenger hjelp til å orientere meg. Har oppsporet et spesialbibliotek under Nasjonalt senter for Aldring og helse. Starter der. Imorgen.