Skjelett, tenner, syn og hørsel – det er tid for full overhaling.
Forrige uke var jeg hos tannlegen på Majorstua og en tur innom en fysioterapeut på Lovisenberg, som ga meg noen øvelser for å styrke muskler og sener, henvist av min legespesialist for osteoporose (som forøvrig er blitt bedre etter medisinering, that’s the good news). Idag på vei til ortopediingeniør på Helsfyr, som lager nye, varme innleggssåler til føttene mine, med vedtak fra NAV, bless ’em. Før har disse sålene vært av plast, og jeg har blitt fort kald på beina vinterstid. Nå har noen funnet opp et materiale som ligner ull, men er syntetisk. Thermofilt. Hurra for framskritt.
Flere kroppslige ting skal undersøkes.. Begynnende grå stær. En skitur i strålende sol nylig var herlig, men akk, jeg glemte solbriller – som jeg har fått råd om å bruke fra brilledoktoren, som solgte meg et dyrt abbonnement på briller, dog med gratis oppfølging (og inkludert solbriller laget av resirkulert plast, det falt jeg jo for). Nå har det vært slørete blikk siden den soldagen, så jeg skal benytte brilledoktorens tilbud om en sjekk – for slørete blikk forstyrrer lesing ganske mye. Jeg vet lite om prognosen, men ser at en av mine fb-venner nylig er blitt operert på begge øynene, det hadde gått bra. Hurra.
Det tar tid, dette. Gjøre avtaler, reise byen rundt, for alle kroppsdelene tas hånd om på ulike steder. Takk og lov for gode hjelpere – selv om det kunne vært kjekt å ha dem på ett sted, og på min kant av byen. Men tenk på de som bor langt ute på landet, eller nordpå, i Oslo har vi 5 sykehus og spesialister i hver krok av byen. Enda klager vi.
Det gjelder å se det positive i besøk på nye kanter av byen. Idag gikk jeg for eksempel tur i nærområdet rundt Valle Hovin, traff flere hyggelige folk, observerte og rapporterte gummigranulat på avveie til Bymiljøetaten, masse svart snø rundt en fotballbane. Tok formiddagsmaten hos Baker Hansen på Fystikktorget, i et rolig hjørne, med tid til bloggskriving. Nesten eksotisk i nytt koronaår, ute i en ny verden, fortsatt med spriten og metern.
Neste for tur er sjekk av hørselen. Fikk høreapparat for et par-tre år siden, men syntes ikke det hjalp stort og at jeg klarte meg bra uten. Nå ber jeg stadig mannen min om å skru opp lyden og snakke høyere, synes han mumler. Han hører dårligere enn meg, egentlig, og JEG har mast på han om å BRUKE høreapparatet sitt! Her møter man seg sjøl i døra.. Hvorfor det er så viktig å ta vare på hørselen? Det kan jeg skrive mer om siden.
Gledet meg over å kunne løpe til tbanen da klokka viste 1 minutt til avgang. Fortsatt bra fart i kroppen. Ingen selvfølge det. Ha ei fin uke, og legg gjerne igjen en kommentar hvis du er innom og leser. Får nye impulser av det!