Jeg er blitt glad i å høre podcaster, fint å ha noe på øret når jeg går tur – eller i badekaret.
Gjorde et søk på podcast og eldre idag, og fant “Eldre & psyken” fra kompetansesenteret Aldring og helse. Det er laget 9 episoder, de fleste er problem- og sykdomsrelaterte – om ensomhet, depresjon, demens, psykose, alkohol/piller. Har bare hørt på første episode, som handlet om “møtet med alderdommen”. Den syntes jeg ga noen bekreftelser på tanker jeg har tenkt og valg jeg har gjort – blant annet om viktigheten av å redusere stress i denne delen av livet, og å ta vare på gode relasjoner, de menneskene som kan være dine “tidsvitner”, som kjenner de lange linjene og vet hvem du er. På 70-årsdagen min inviterte jeg nettopp disse verdifulle menneskene i livet mitt. Det er vennskap verdt å ta vare på. Det ble også nevnt å finne eller starte nye grupper som har noe felles, og det går jeg og tenker litt på. Deler lenken her, så du kan høre selv.
På Munchmuseet fant jeg et sitat av ham som sier ‘Vi dør ikke. Verden dør fra oss’. I de to månedene som er gått siden har jeg tenkt mye på det. Jeg er fortsatt ikke ferdig med tenkningen. Det ligger så mye i de to setningene, og innholdet fortoner seg ulikt alt etter min sinnsstemning.
Jeg tenkte atter en gang på dette sitatet da jeg leste om ditt liv så langt, Astrid. Du motsier det på mange måter, men bekrefter det samtidig sterkt på andre måter. Jeg tenker at du bevisst lar livet endre seg, og lar det endre fokus, og lar det innrette seg på nye – her og nå – spennende måter. Javisst betyr de gode relasjoner mest når det kommer til stykket. Og nå som vi er ‘frie’ fra kravene yngre møtes med, kan vi gi de gode relasjonene plassen den fortjener. Nei, vi dør ikke – vi gir livet stadig nye meninger – og i den fasen vi er i nå, er det nærheten uten plikter men med innhold som oppleves som verdifull, som gir mest mening. Og samtidig dør deler av verden fra oss…
Jeg kjenner ikke podcasten ‘Eldre og psyken’ men skal så absolutt gå inn på den. Det høres ut til at jeg kan lære en del der. Samtidig kobler tanken om å starte nye grupper som har noe felles, rett inn på en tanke jeg har syslet med, og som jeg i disse dager starter en samtale med Røde Kors om. Jeg er overbevist om at deres besøkstjeneste betyr mye for ensomme mennesker som ikke har, eller ikke lenger har gode relasjoner, men jeg vil nettopp foreslå en utvidelse – en ‘bevegelse’ for dannelse av nye (små) grupper som kan fange opp yngre eldre og gi dem nytt innhold (i alle fall merinnhold) i livet rundt felles interesser. Joda, drømmenes tid er ikke over… vi lever, om vi så er blitt ‘eldre’.
Jeg vet sannelig ikke hva han mente med at VI ikke dør, men at verden dør fra oss. Tenkte han at vi lever videre – på et eller annet vis? og at den fysiske verden vi kjenner da dør fra oss? Moren og søsteren døde jo tidlig, og han selv var nær døden flere ganger. Jeg prøvde å søke for å se om jeg fant noe om hans forhold til og syn på døden, men det gjorde jeg ikke. Interessant spørsmål – som setter tanker i sving.. Vi kan jo ikke vite hva som skjer ved døden, men våre opplevelser av de nærmestes død vil påvirke hva vi tenker, tror, håper, fornemmer. Kanskje vi skal ha Munch som et sted å møtes etterhvert når livet normaliseres? Spennende det du skriver om Røde Kors og nye grupper. I det hele tatt er det mye spennende å oppdage med fokus på eldre år, dukker inn i nye bøker som samsvarer mer med vår generasjon eldre, et par bestilt fra Sverige og et par tilsendt fra kompetansesenterets bibliotek. Og så podcastene, Michael Mosleys “Just one thing” er verdt å sjekke ut, i tillegg til “Eldre & psyken”. Hæge hadde en kommentar til mitt nye fokus: “Bare det ikke får deg til å føle deg eldre enn du er..” Ser poenget, men tror ikke det. 70+ er her nå, og bevisstheten om det gir heller en opplevelse av at “livet er for kort” til å somle bort tida på uvesentlige ting. Og takknemlighet for fortsatt god helse og mange muligheter. Jeg gleder meg til å snakkes igjen! Takk for kommentaren, jeg tenker videre..
Et ‘Munch’-treff er jeg helt med på!!
Heller ikke jeg vet helt hva han mente med utsagnet, men det traff meg. Og siden har jeg dels hatt glede av det, dels ‘bala’ med det – men da ‘bale’ på en positiv måte.
Med ditt utvalg av podcaster og bøker om eldrefasen i vårt liv, tror jeg at Hæge kan ta det helt med ro. Tvertom, er det ‘foryngende’ å ha et aktivt forhold til alderdommen. Trude Drevland, leder for Et aldersvennlig Norge – en dame som jeg vel ikke har den helt store sansen for – har ett poeng: alderdommen må forberedes. Hun bruker poenget for å fremme teknologiske løsninger som forbedrer mestring av hverdagen m.m. og det er et poeng. Jeg mener det samme gjelder den mer psykiske delen av å bli eldre. Nettsida ‘Alderen og helse’ synes jeg illustrerer det så bra, synes jeg: det følger med en del ‘nye’ tilstander og opplevelser som lett kan skape stress eller angst. Det er godt å vite om dem, kjenne dem igjen, og i en del tilfeller finne ut av mulige løsninger. Og til slutt en liten parallell: unge mennesker som skal ha barn, leser ofte en masse om fødsel, barneernæring, oppdragelse…. mao de forbereder seg på den nye fasen de går inn i.
Jeg i alle fall synes det er utrolig verdifullt å følge alle ledetrådene du legger ut. Så flott at du fant på å lage denne bloggen …
Hei igjen! Det er en god parallell med de som skal ha barn og forberedelse på en ny og endret livsfase. De får også mye servert av myter og ting å engstes for, så det gjelder å skille ut det som er noe å ta med seg. Jeg tenker det er smart å være forberedt, og gjøre noe med de vi kan gjøre noe med, og akseptere resten. Overraskes over hvor mye kunnskap som finnes, hvor mange som har tenkt kloke tanker og forsket på sammenhenger. Idag traff jeg en dame i nabolaget på vei fra butikken. Vi har møttes mange ganger før, men aldri snakket sammen. Så oppdaget vi idag hvor mye felles vi har i holdninger til nabolaget, helse og det å bli eldre, å velge sine kamper og fokusere på det som er viktig her i livet. Hun er også en trevenn! – og kanskje blir dette møtet pushet til å starte “Trærnes venner” på Ellingsrud, som jeg har tenkt på en stund:=))) Hun var en humørfylt dame med glimt i øyet. Blir så glad av slikt, det gir energi med utvekslinger. Har oppdaget under korona hvor mye det betyr bare å møte andre og veksle et blikk og et par ord. Idag ble det mye mer, en riktig vitaminsprøyte! Og så kommentarene dine i tillegg! Made my day :=) God helg til deg!