Myter om aldring

En av bøkene som ble anbefalt for meg da jeg kontaktet kompetansesenteret Aldring og Helse var Linn-Heidi Lundes “Myter om aldring”.

Slik beskrives boka fra forlaget: “Seiglivede myter om ensidig forfall og svekkelse i alderdommen virker begrensende på eldre menneskers livsutfoldelse og kan bidra til forringet helse og livskvalitet. Å betrakte og behandle eldre mennesker som mindre kompetente enn yngre og frata dem muligheten til å bidra på ulike samfunnsarenaer, innebærer at vi som samfunn går glipp av de verdifulle erfaringene og ressursene eldre besitter. For å motvirke og bekjempe alderisme og aldersforakt er det nødvendig å tilføre kunnskap. Balansert kunnskap bidrar til økt refleksjon og nyansering av negative stereotypier og oppfatninger. I denne boken utfordrer psykolog Linn-Heidi Lunde noen utbredte oppfatninger om aldring og alderdom, først og fremst ved å vise til forskning som nyanserer hva det innebærer å bli eldre.“

Min opplevelse av boka. Jeg har hurtiglest den. Den var ikke levende og engasjerende som Sissel Grans “Inni er vi alltid unge”. Lunde viser til mye forskning, som ikke er like engasjerende å lese, men solid som dokumentasjon, noe som trengs når hun skal gå løs på utbredte aldersstereotype oppfatninger.
Jeg likte den optimistiske vinklingen, og at hun snakker til “min” aldersgruppe. Innledningen har overskriften “Er Mick Jagger en gammel mann?” Når hun bruker Rolling Stones som referanse, vet du at hun ikke snakker til mora di..
Jeg må nok medgi at jeg gjenkjenner endel aldersstereotype oppfatninger hos meg selv. Men jeg har også en sterk tro på at jeg kan påvirke min egen aldringsprosess, ihvertfall til en viss grad. Her ligger noe av bakgrunnen for å oppta meg med temaet livet i eldre år.
Det som traff meg mest i denne boka, var det siste kapitlet, som handlet om kreative evner. Det ga en viktig påminnelse om at kreativitet ikke går ut på dato og kan ha livgivende virkning i alle aldre.
Jeg setter også pris på at hun innledningsvis har med noen betraktninger om samfunnsengasjement. Hun nevner spesielt eldres aktivisme gjennom “Raging Grannies” i USA og Besteforeldrenes klimaaksjon i Norge, som jeg er medlem av. Her blir vi utvilsomt verdsatt for engasjement, kreativitet og solidaritet – og opplever så absolutt ikke alderisme fra yngre, snarere tvert imot. Vi står skulder ved skulder i kampen for ei levelig framtid.

Boka er spekket med henvisninger til forskning. Lunde tar for seg 5 myter som hun nyanserer:
Myte 1: Aldring = forfall og skrøpelighet
Myte 2: Aldring = svekket kognitiv funksjon
Myte 3: Aldring = ensomhet og isolasjon
Myte 4: Aldring = svekket motivasjon og omstillingsevne
Myte 5: Aldring = svekkede kreative evner

Jeg tar med et sammendrag av hennes oppsummeringer av hver av disse mytene, men går ikke i detalj på henvisninger til studier:

Myte 1: Forfall og skrøpelighet.
Høy alder er ikke ensbetydende med sykdom, funksjonssvikt og store omsorgsbehov.
Det er store variasjoner i helsestatus i alle aldersgrupper, og disse påvirkes av sosioøkonomiske forhold som utdanning og inntekt. Funksjonsnivået hos dagens eldre er høyt. En stor andel er i regelmessig fysisk aktivitet. Endringene kommer svært gradvis, og har for de fleste friske eldre liten betydning før i høy alder. Det er dessuten mulig å påvirke aldringsforløpet, blant annet ved å følge livsstilsråd. Mental innstilling er viktig – negative forventninger svekker opplevelsen av kontroll og kan påvirke i negativ retning. Hun peker på at det ligger et stort forebyggende potensiale i å formidle til folk at en optimistisk innstilling kan gi bedre helse og funksjon til tross for sykdom og svekkelse. Det hjelper bokstavelig å rette seg opp i ryggen. De fleste eldre over 67 år klarer seg uten hjelp, bare en liten andel har behov for langtidsopphold på sykehjem, hovedsaklig de med langtkommet demens. Hun avslutter dette kapitlet med å anbefale å bygge ut tjenester som stimulerer til utvikling, vekst og forebygging av helseproblemer, framfor en ensidig og omfattende utbygging av pleie- og omsorgstjenester, som også Folkehelsemeldingen legger opp til.

Myte 2: Svekket kognitiv funksjon. De fleste går rundt med en viss frykt for svekket hukommelse når vi blir eldre. Frykten er høyst overdrevet og kan i verste fall bli en selvoppfyllende profeti, som Levy mfl har vist i flere studier. Som med alle funksjoner i eldre år, er det stort mangfold og individuelle variasjoner i kognitiv fungering. Kognitive funksjoner er i stor grad påvirket av livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, medikamenter og rusmidler. Å leve et intellektuelt stimulerende, fysisk og sosialt aktivt liv og ha et balansert kosthold, moderat inntak av alkohol og medikamenter vil kunne forebygge patologiske tilstander som demens. Hun understreker viktigheten av å unngå å falle for stereotypien om konsekvenser av svekket kognitiv funksjon og forestillingen om at demens er en del av normal aldring. Slike stereotypier kan føre til hjerneorganiske forandringer forenlig med kognitiv svikt og demens. Point taken! Ikke tenke for mye på demens, det kan gå troll i ord!

Myte 3: Ensomhet og isolasjon. De fleste eldre rapporterer at de har gode familie- og vennenettverk, i stor grad er fornøyde med tilværelsen og opplever helsen sin som god eller meget god. Det eksisterer en forestilling om at ensomhet er et økende problem. Men den gjennomsnittlige livsstilfredsheten har økt siden 1950-årene, og nye generasjoner eldre har mer kontakt med sine barn enn tidligere kohorter. Norske undersøkelser viser at vi har flere venner enn tidligere, det gjelder også eldre. Dagens middelaldrende og eldre har større tro på at de selv kan påvirke sin situasjon, og at det også gjelder kvalitet og kvantitet på de sosiale relasjonene. Det er sammensatte forklaringer på hvorfor noen er mer sårbare for å oppleve ensomhet enn andre. Personlighet, sosiale ferdigheter, oppvekstforhold og livshendelser er noen av forklaringene. Det trengs tiltak på flere nivåer for å forebygge ensomhet. Lunde anbefaler å forhindre at eldre samles i boområder kun for seniorer og eldre. Alderssegregering bygger opp under stereotypier, sier hun.

Myte 4: Svekket motivasjon og omstillingsevne. Her viser hun bl.a. til den såkalte Femfaktormodellen og peker på at personligheten holder seg noenlunde stabil gjennom livet, selv om den påvirkes både av livsbelastninger og individuell utvikling, historiske og kulturelle hendelser. Generelt vises det til at aldring innebærer større motstandsdyktighet mot stress, mindre grad av negative følelser og større følelsesmessig stabilitet. Man blir mer omgjengelig og pålitelig. Det skjer en reduksjon i utadvendthet og åpenhet for nye erfaringer. Men forskning viser at eldre ikke er mindre fleksible, mindre motiverte eller mindre omstillingsvillige sammenlignet med yngre. Senter for seniorpolitikk viser at arbeidsgivere har begynt å bli mer interessert i eldre arbeidstakeres kompetanse, sier hun, og antar at eldre med økt utdanningsnivå og større tro på egen påvirkning og mestring ikke vil finne seg i å bli utstøtt hverken i arbeidslivet eller på andre arenaer.

Myte 5: Svekkede kreative evner. Lunde viser til at det finnes 66 definisjoner på kreativitet i psykologien, og at kreativitet trengs på alle områder – i arbeidsliv, organisasjonsliv og privatliv. Kreativitet kan bidra til en slags aldersløshet og til økt livskvalitet og bedre helse. Som med alle kognitive funksjoner, skjer det en gradvis svekkelse gjennom livsløpet, uten at dette har noen særlig praktisk betydning for friske eldre før i svært høy alder. I likhet med hukommelse og læring, kan kreativitet påvirkes av trening, motivasjon og ytre stimuli. Det å engasjere seg i aktiviteter og oppgaver som er stimulerende og interessante og kan åpne for nye erfaringer og ideer, er et eksempel på hvordan kreativitet kan fremdyrkes. Enkelte kreativitetsforskere hevder at kroppslig svekkelse og sykdom ikke trenger å ha noen betydning for kreativitet og kreative ferdigheter og utfoldelse. Lunde trekker fram kunstnere som eksempler på en aldersløshet. Eldre kunstnere synes i mindre grad å la seg påvirke av stereotypien om svekket kreativitet. De fortsetter med sin kunstneriske virksomhet fordi de er drevet til det, og fordi det kunstneriske arbeidet gir mening og innhold i tilværelsen. De kan fungere som inspirasjon og rollemodeller for alle, sier Lunde. Hun nevner blant annet kreativ skriving som en aktivitet mange eldre kan ha glede av, som meningsskapende og lindrende, og det kan stimulere nysgjerrighet og motivasjon for å prøve ut nye ting.

Lunde refererer til mange studier. Her skal nevnes en svensk studie som har tatt for seg to kohorter 75-åringer på ulike tidspunkter, den ene på 1970-tallet, den andre i 2005-2006. Den yngste kohorten rapporterte om bedre helse og større tilfredshet sosialt, og var mer involvert i fritidsaktiviteter sammenlignet med den eldste. Denne studien oppsummerte at dagens eldregenerasjon synes å være bedre i stand til å opprettholde det Lunde kaller en “aldersløs identitet” enn tidligere generasjoner av eldre, noe som kan gi et mer positivt perspektiv på aldring (s. 61).
Riktignok øker risikoen for å bli syk med stigende alder, men bedre behandlingsmetoder/medisiner og mer fokus på mestring av kronisk sykdom gir bedre funksjon og økt livskvalitet. Hun trekker fram selvhjelpsprogrammer, informasjonsbrosjyrer, samarbeid med pasientforeninger, hverdagsrehabilitering til hjemmeboende, kommunale frisklivssentraler og lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten som viktige ressurser.

Dette siste er musikk i mine ører, siden det var på dette området jeg jobbet de siste 20 årene av yrkeslivet mitt, med tverrfaglig rehabilitering av lungesyke, og i nært samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Vi var nybrottsarbeidere den gangen vi startet som prosjekt i 1995, og vi sto på alt vi kunne for å få fastleger og sykehusleger til å anerkjenne og henvise pasienter til slike tilbud, slik at pasientene kunne lære å håndtere sykdom og leve best mulig med det de hadde av helseutfordringer.
En utfordring var at enkelte av fastlegene var skeptiske til tverrfaglige tilbud og tiltak som de ikke selv var involvert i, slik tilfellet var da frisklivssentralene kom. Fastlegene uttrykte også at det var vanskelig å holde oversikt over alle tilbudene som ble etablert etterhvert. Jeg håper det er blitt bedre, for her ligger en skattkiste for alle som vil forebygge og lindre plager og helseutfordringer.

Lunde påpeker at det finnes 40 åringer som framstår som om de var 60, og 60-åringer som fungerer som om de var 90. Og 90-åringer som er like spreke som en gjennomsnittlig 60-åring. Kronologisk og biologisk alder er ikke det samme. En anekdotisk historie forteller om indiske 101-åring Fauja Singh som løp maraton. Han hadde som råd «keep running, keep smiling and stay away from negative people», samt å spise små porsjoner mat og sove nok. Point taken!