Forrige ukes tema i Fellesskap for seniorer med Audun Myskja var ensomhet. Jeg har ikke vært spesielt opptatt av temaet før, men nå ble jeg fanget inn. Føler jeg meg ensom? Av og til kanskje.. Det er et stort tema med mange innganger og utganger. Her er noen, blant annet 9 gode tips til hva du kan gjøre hvis/når ensomhet treffer deg. God lesning!
Pensjonister og ungdom mest utsatt
Myskja trakk fram to grupper som statistisk er mest utsatt: ungdom og eldre. I gruppa eldre er det spesielt de over 80 år, der helse og førlighet gir mindre bevegelighet enn før. I tillegg til at partner og venner faller fra.
Ensomhet beskrives mer utførlig i en artikkel fra Statistisk Sentralbyrå: Hvem er de ensomme? – SSB
Ensomhet sammen med andre verst
Deltakerne i denne gruppa kjente seg igjen i at ensomhet kan oppleves verst i enkelte situasjoner sammen med andre. Selvvalgt alenetid er ikke ensomhet. Stillhet kan være en nødvendighet for noen, en plage for andre.
Jeg måtte tenke litt – hva innebærer ensomhet for meg? Som samboende har jeg gode samtaler med min kjære hver dag. Over frokostbordet med refleksjoner over dagens nyheter – på turer der vi kan snakke eller være stille sammen – under langsomme middager, med god mat og et glass vin. Vi har mange felles interesser.
Jeg har kloke og nære venner som jeg kan snakke fortrolig med, slike som har fulgt meg lenge. Hos dem føler jeg meg sett, hørt og forstått, slik Virginia Satir framhever som det viktigste i kommunikasjon.
Vi er også en stor familie, med tilsammen 4 barn og snart 8 barnebarn, alle forskjellige og spennende å følge med på. I tillegg har jeg en stor slekt, der det riktignok er en generasjon som snart er borte.
På feil klode?
Likevel kan jeg iblant føle en slags ensomhet, eller kanskje er det mer en fremmedhet? Noen ganger kjennes det som jeg er på en Obstfeldersk «feil klode». Å være klimaaktivist kan noen ganger oppleves slik.
Når sosiale samtaleemner domineres av andres reisebeskrivelser, mens du selv har sluttet å fly av hensyn til klimaet. Eller når du leser stor forargelse på facebook over hvor ille det er at de gamle skal ha en kjøttfri dag på sykehjemmet, mens du synes det er helt selvfølgelig å redusere kjøttforbruket til et minimum.
Nylig beskrev jeg et eksempel i et innlegg om å møte en vegg eller ei åpen dør. Det handlet blant annet om å være trærnes advokat i borettslaget når andre vil hogge.
Mange ting i dagens virkelighet er vanskelig å forstå. Hvorfor mennesker er blitt så enøyd opptatt av materielle ting. Hvor alt hatet kommer fra i sosiale medier. Hvorfor misnøyesamfunnet brer om seg hos oss som egentlig har det så bra. Hvordan en mann som Putin kan komme til og beholde makt.
The Sound of Silence
Myskja tok utgangspunkt i sangen “The Sound of Silence” med Simon & Garfunkel. Jeg har ikke riktig lyttet til teksten før, eller kanskje det er lenge siden. Hør sangen i en versjon med tekst. Jeg fant også en svært interessant tekstanalyse fra Carlo Romeo, skrevet i 2018. Du kan lese den her. Sangen fra 1964 ble med ett høyaktuell.
“Silence” er her ikke noe positivt og fredfylt, men et bilde på moralsk nummenhet. Stillheten beskrives som en kreft som sprer seg i samfunnet. Teksten handler om fremmedgjøring i forbrukssamfunnet, reklamens neonlys som overdøver samtaler som betyr noe. Den er skrevet tidlig på 60-tallet, da moderniteten var kommet til USA.
Paul Simon beskriver en drøm, der han gikk en vei som ble lyst opp av kaldt neonlys. Han så tusener av mennesker som virket apatiske, som snakket uten å lytte, som ikke brydde seg om det som betyr noe. Det er en gjenkjennbar innfallsvinkel til ensomhet. Fremmedgjort i en verden der folk snakker om overflateting, livet fylles med underholdning, oppussing, biler, veier og hytter – mens naturen holder på å kollapse, klima og matmangel jager mennesker på flukt og despoter bomber folk og hus.
En hymne til motstand
Da sangen ble en hit, raste Vietnamkrigen, og for mange ble den en antikrigssang på linje med Blowin’ in the Wind og Imagine, skriver Carlo Romeo. Han kaller den “en hymne til motstand“, en oppfordring til å heve stemmen for å få oppmerksomhet om våre egentlige behov og kreve rettferdighet og verdighet for alle.
Slik Carlo Romeo tolker teksten snakker den med enda større intensitet idag. Vårt forbrukssamfunn har gjort folk numne og ufølsomme for naturkrise og klimakrise. Krigen som Putin har startet setter oss tilbake til den kalde krigen. Vanlige russere er brakt til taushet. Demokratier forvitrer mange steder i verden. Dette er vår tids “sound of silence”.
“Hvor sjeldent et det ikke å ha en dyp, ektefølt samtale, en virkelig forbundethet med et annet menneske“, spør Romeo. “Under slike forhold risikerer mennesket å miste sin følsomhet og kreativitet, i frykt for å avsløre sitt sanne jeg til verden. Å ikke kunne dele følelser, ideer og kunst betyr også at vi mister følsomheten for ondskapen rundt oss, at vi ikke lenger er i stand til å heve stemmen mot grusomhet og urettferdighet“, fortsetter han.
Motsetningen til ensomhet defineres i et sitat ikke som fellesskap, men “intimacy”, som kanskje kan oversettes med nærhet eller fortrolighet?
Normalisering og tips til å håndtere ensomhet
Et viktig perspektiv på ensomhet er at det er en naturlig del av livet som ikke verken bør hausses opp eller bagatelliseres, ifølge psykologen Linn-Heidi Lunde. Jeg har introdusert henne tidligere, med presentasjon av boka Myter om aldring.
Og som alltid er det nyttig med noen tips om hva man kan gjøre hvis/når ensomheten melder seg, i kortere eller lengre perioder. Her fant jeg 9 tips verdt å ta med: Tips til å håndtere ensomhet – NHI.no
På søk etter artikler kom jeg også over relaterte temaer, som hvilke faktorer som kan være bakgrunnen for ensomhet. Denne masteroppgaven tar for seg sjenanse:
https://www.levelig-liv.no/wp-content/uploads/2022/03/Sjenanse_Gudlaug-Inga-Hreinsdottir-6.pdf